Press "Enter" to skip to content

Vår i hagen

1

I kjelleren her i Larvik henger denne tegningen. Det er en av flere tegninger grafisk avdeling i NRK laget som grunnlag for en åpningsvignett til serien Hagen Vår i 1981.

Slik startet vignetten …

… og slik sluttet den.

Dette skulle bli den siste hageserie jeg produserte.  Den første ble sendt i 1975. Da var jeg bare 26 år og nylig engasjert som producer i Fjernsynet Opplysningsavdelingen. Likevel fikk jeg hovedansvar for denne nye satsingen. Det var en stor produksjon med fult OB-team, flere busser og 10 mann stort team.  7 sesonger ble det før jeg avsluttet, i år for 45 år siden.

Producer.

Jeg var den yngste TV produceren på Marienlyst i 1975. Producer er jo engelsk for produsent. I NRK-fjernsynets barndom brukte man imidlertid den engelske betegnelsen, producer, på en som både hadde regi- og produsentansvar.  Som produsent hadde du ansvar for planlegging, avtaler og økonomi, og som regissør hadde du ansvar for opptak og redigering. Som regissør måtte du kunne jobbe med film, med flerkamera i studio eller med OB (Outdoor broadcasting), i opptak eller direkte.

Opptakene til den første hageserien ble gjort med flerkamera få dager før sending. Ideen var at man skulle kunne følge våren og forsommeren gjennom programmene. Det skulle vise seg å være en utfordring. Vi hadde valgt en hage i Nittedal, der våren kommer sent, og snøen fremdeles lå få dager før opptak.

I 1975 var NRK ledelsen egentlig ikke så entusiastisk for hageprogram, så det var egentlig utrolig vi fikk holde på så lenge. Etter jeg sluttet i 1982 gikk det flere år før NRK laget nye hageprogram. Siden har det blitt hageprogram i alle kanaler.

Interessen for hage har holdt seg. Jeg tror grunnen er at hage handler om så mye.

Skaperglede. Dette å legge et frø i jorden og med det være medskaper til liv som oppstår. Det å aktivt delta i våren. Å se hvordan det som synes dødt og vissent får nytt liv.

Estetikk. Har du en jordflekk eller terrasse med blomsterkasser, kan du oppleve gleden av å skape noe vakkert. Og det gjelder nesten uansett hva du putter i jorda, prydvekster og grønnsaker.  Dagfinn Tveito i Hageselskapet, en av programlederne i serien, pleide å sitere Aasmund Olavsson Vinje: «Den som ikkje ser venleiken i eit kålhode, er sjøl eit kålhode».

Beredskap.

For Dagfinn Tveito handlet hagestell også om beredskap. Det å ha en befolkning som i en krisesituasjon ikke bare har et beredskapslager, men ferdighet til å utnytte hager og parker til matproduksjons. Derfor ga direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støtte til dette arbeidet.

Dessverre har dette tema på nytt blitt såre aktuelt. Noe som bl.a. har ført til at kommersielle aktører på nettet tilbyr: Frøpakke Beredskapshagen, Beredskapsfrø, pakket for nedfrysing og langtidslagring i fryseren.

  1. Gunnar Loe

    Våren har kommet hit til Stavanger også. De japanske kirsebærtrærne er allerede i ferd med å blomstre av 🫣

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *