Posts published in “Hagen vår”

Hagen Vår og Kåre Aamlid

Published 30. august 2020

Dagfinn Tveito og Kåre Aamlid i program om grønnsaker på terrassen.

Ganske raskt kom Kåre Aamlid med i produksjonen av fjernsynsserien Hagen Vår sammen med Dagfinn Tveito. Han hadde vært forskningsleder ved Statens Førsøksgård på Landvik ved Grimstad, og hadde hatt studieopphold i Amerika. Han hadde medvirket til stor modernisering av grønnsakdyrkingen i det norske jordbruket, ikke minst bruk av plast for å fremskynde spiring og vekst på våren. Etter hvert ble han mer opptatt av grønnsakdyrking i småhagene og var i mange år tilknyttet Det Norske Hageselskap.

Kåre var opptatt av å gjøre hagen eller parsellen til hjemmets spiskammer. På en 50 kvadratmeter stor parsell kunne man få det man trengte for en familie mente han, inklusiv poteter, for et helt år.

Kåre var den som begynte å heve og lage rammer rundt hagesengene, og dessuten så på tvers for å lette arbeidet. Han laget solfangere med fluenetting, for å slippe å sprøyte. Kåre var opptatt av både økologisk og mer konvensjonell dyrking. Kunne han redusere kjemikaliene i hagen, gjorde han det. Men trengte han litt ekstra kunstgjødsel, eller fikk et akutt behov for å sprøyte hardt angrepne planter, gjorde han det også.

En av hans største suksesser i Hagen Vår var å dyrke gulerøtter i melkekartonger. Man brukte 2 liters melkekartonger fylt med god hagejord. Så sådde man 16 gulrotfrø. Dette kunne gjøres inne tidlig på våren. Når plantene hadde fått god vekst og jorda ute var varm nok, skar man av bunnen av melkekartongen og gravde den halvveis ned i jorda. Dette ga gulerøttene maksimale vekstvilkår og et nesten uvirkelig resultat.

Annen hvert år hadde man i EBU (European Broadcasting Union) et seminar for oss som drev med voksenopplæring rundt i Europa. Dette ble alltid holdt i Basel i Sveits. (Det var forøvrig her jeg lærte å like ostefondue)

En gang på slutten av 70 tallet hadde man miljø og økologi som tema. De Nordiske landene var blitt oppfordret til å lage en innledende presentasjon. Vi bestemte oss for ulike innfallsvinkler, og jeg skulle vise hvordan man gjennom andre program, som hageprogram, kunne øke bevisstheten om miljøet. Jeg valgte å vise innslaget om gulerøtter. I løpet av 2 minutter fikk man beskrevet hvordan man klargjorde melkekartongen, sådde, satt ut i jorden og til slutt høstet. Reaksjonen var enorm, men ikke for det som var meningen.

Bakgrunnen var følgende: På 60 tallet hersket det en enorm tro på at alt kunne læres gjennom fjernsyn. Et av de store prosjektene var engelskserien Walter and Connie. Problemet var bare at man lærte ikke noe av bare å sitte å se et fjernsynsprogram. Det begynte å spre seg en viss grad av pessimisme bland de som jobbet i undervisningsavdelingene rundt i Europa. Kanskje vi heller skulle bruke fjernsynet til å markedsføre og motivere til læring? Ikke tro at man kunne lære bort noe gjennom skjermen. Denne litt oppgitte holdningen preget også starten av seminaret. Dette var bakteppet da jeg viste mine gulerøtter.

Jeg glemmer ikke reaksjonene etterpå. Særlig en eldre BBC produsent som reiste seg spontant. «It is possible! In two minutes I have learned something I could not before, I get to know what I need and I am motivated to do it as soon as I get home. Television can still function as a teacher. Hallelujah.» Alle reiser seg og klapper. Poenget med hageprogram som motiverende for miljøbevissthet druknet helt.

Kåres holdning til å søke å gjøre hagearbeidet mest mulig økologisk, men ikke nødvendigvis slavisk, er en holdning jeg deler. Da jeg mange år senere skulle begi meg inn på vinproduksjon, møtte jeg de samme tankene hos min venn Lionello. Han lærte meg alt jeg kan om vindyrking og hjalp meg de årene vi drev med vinproduksjon I Italia.

Han deler vindyrkere inn i tre kategorier. Først tradisjonalistene: de som sprøyter med sterke midler mot sopp og insekter nesten hver uke, og dessuten sprøyter bort ugresset mellom vinrankene så bakken ligger der brun og trist. Så har du de på den andre siden: de som driver totalt økologisk eller enda til biodynamisk. I midten finner du Lionello og hans likesinnede, som nå utgjør mye av den nye generasjon vindyrkere. Han sprøyter ikke for ugress, men hakker det ned i jorda. Så bruker han stort sett økologiske sprøytemidler, men også en sjelden gang sterkere om det trengs.

Lionello og Kåre hadde nok vært enig om det meste.

Dagfinn Tveito

Published 2. august 2020

Dagfinn Tveito

Foto: NRK Dagfinn Tveito var utvilsomt den mest sentrale person i hageprogrammene på 70 tallet.

Vi hadde jobbet sammen i 2 år med Hagen Vår på NRK Fjernsynet. Jeg skulle ha et møte i Hageselskapet og ble vist inn på kontoret fordi han var litt forsinket. Jeg fikk sjokk. Hele skrivebordet var fullt av gratulasjonskort for hans 50 år dag. 50år! Var han jeg jobbet sammen med, og som jeg hadde så god kjemi med - nesten dobbelt så gammel som meg, og knapt yngre en min egen far. Jeg hadde jo sett på antall levde år som uoverstigelige barrièrer. Men her jobbet jeg sammen med en hvor alder ble irrelevant.

Dette er noe som endret seg i løpet vår generasjon. Selv har jeg senere jobbet med unge medarbeidere, knapt halvparten av min alder, – som likeverdige arbeidskolleger. Ofte føler jeg meg mer på linje med betydelig yngre mennesker enn noen på egen alder.

Dagfinn var født hagemann med en far som var hagebrukslærer og fylkesgartner. Fra 1955 gikk Dagfinn gradene i Hageselskapet, og var direktør fra 1970 til 1990. Det var en storhetstid for selskapet og Dagfinn var nok i stor grad medvirkende til det. Og i all beskjedenhet tror jeg hageprogrammene våre, med sin nære tilknytning til Hageselskapet, var et viktig bidrag.

Dagfinns mantra var pryd og nytte. Vi var i programmene opptatt av kombinasjon av estetikk, fritid og dyrking. Vi mente også at hagearbeid skapte gode forutsetninger for miljøbevissthet.

Dagfinn var opptatt av hagedyrkere som en ressurs i det sivile beredskapsarbeid. Den andre verdenskrig hadde vist hvor viktig det var at den enkelte kunne utnytte sin egen hage til matauk. Jeg mener å huske at Hageselskapet nettopp av den grunn fikk støtte fra direktoratet for sivilt beredskap. Covid 19 har vist hvor usikker globaliseringen har gjort vår tilværelse. Man har lagt opp til at ethvert behov kan dekkes gjennom import på kort varsel. Nå ble ikke grensene stengt for import av matvarer, men tenk om de hadde blitt det? Lite sannsynlig, vil mange si. Covid 19 har vist oss at det usannsynlige kan skje.

Noe annet Dagfinn var opptatt av, var å kjempe mot fortettingen av hus i byer. Han mente hverken miljø eller fremtidig beredskapsbehov tjente på at kommunene utelukkende telte kroner og ører når spørsmålet kom opp.

Kolonihage og parselldyrking var tema vi var innom flere ganger. Det er gledelig at interessen for dette ikke går nedover. Ikke minst for de som bor i blokk eller bygård. For dem er et slik tilbud veldig godt. Både for trivsel og matauke. Synd ikke samfunnet mer aktivt går inn for å øke tilbudet. I dag står det 1500 personer/familier på venteliste i Oslo.

De første årene gjorde vi opptak hjemme hos Dagfinn. Da vanket det stor dansk lunsj, eller frokost som Dagfinns danske kone, Else, ville ha sagt. Der gjorde jeg for første gang bekjentskap med lun leverpostei med ristet bacon og champignon.

Nils Cajus Røed som var fast TOM (Teknisk leder) alle årene jeg hold på med Hagen Vår, fortalte at kameramenn og teknikere tidlig på våren satte seg opp på vaktlister for å sikre seg hageprogrammene. Og en del av årsaken var nok Elses lune leverpostei.

Blomkarse kan brukes til så mangt

Jeg har tidligere nevnt hvor villig denne planten er, bare den får tilstrekkelig med vann og næring. I tillegg til at den brer seg ut med sine vakre blomster, er den anvendelig til mye mer. Blomstene er spiselige med en lit søt pepperaktig ettersmak, vakker i salater.

Et gammelt kjerringråd er å tygge blomkarseblader ved sår hals. Det virker. Jeg har brukt det mange ganger, og som regel med godt resultat.

Som om ikke det er nok. Frøene kan du lage syltet kapers av. Det smaker minst like godt som vanlig kapers.

Plukk frøene mens de er grønne. Her er oppskriften.

Blomkarsefrø, syltet som kapers, en utmerket vertinnegave.

Dette trenger du

3 dl vann 25 gr salt 3 dl eplesider- eller vineddik 1 laurbærblad en bit ingefær noen pepperkorn 1 ts sennepsfrø 1 nellikspiker 3 ss sukker.

Du må gjerne velge dine egen krydder.

Dette gjør du

Kok opp vann og salt. Avkjøl og legg frøene i saltlaken ca 24 timer. Ta s¨opp frøene og tørk dem

Kok opp 3 dl eplesider- eller vineddik, laurbærblad, noen pepperkorn, en bit ingefær, 1 ts sennepsfrø, nellikspiker og tre spiseskjeer sukker.

La blandingen trekke en halvtime. Sil av krydderet og hell væsken over blomkarseførene. La de stå en uke eller helst to før du bruker dem.

Noe som gror fort.

Published 20. juli 2020

Noe som gror fort.

Hagen Vår 2

Dette med hagen har jeg av flere grunner tenkt å vente med til neste år. Først og fremst vil jeg bruke tid til skikkelig planlegging før jeg setter i gang. Det betyr at store flater ville ligge der svarte og utrivelige enn så lenge. Men det er måter å løse det på. Det finnes en rang rekke planter som vokser raskt, og attpåtil er spiselige. Jeg sådde i begynnelsen av juni noen potter med squash og blomsterkarse. I slutten av juni var de klare til å plante ut.

Med varme, nok vann og næring vokser de raskt. Dette er hva jeg har fått av 4 squash planter og 5 blomkarseplanter.

Squash-planter vokser raskt og vil gir mage frukter som høstes fortløpende - gjerne mer enn man selv kan konsumere. Da er det godt å vite at også blomstene kan brukes. Ikke bare hannblomstene, som likevel ikke setter frukt, men også hunnblomstene. Ser man at plantene er i ferd med å sette mange knopper, kan man i tillegg til hannblomster også tynne blant hunblomstene ved at man plukker både selve blomsten og anlegget til frukt.

Nederst skal jeg gi en oppskrift på frityrstekte squash blomster, men først litt mer mimring rundt fjernsynsserien Hagen Vår som startet i 1975.

To som var med fra starten var programleder Pio Larsen og Kjell Schulerud. De to var nok ikke alltid helt på linje. Kjell var fagpersonen som ofte irriterte seg over Pio sitt fokus på hageglede, og som ikke var så nøye med fakta. Begge ga viktige bidrag og var med i serien i flere år.

Jeg glemmer ikke fra det første programmet, der Pio Larsen kommer ut, ønsker velkommen og skal presentere den første planten «….som heter….. uff, hva var det igjen..» Nytt opptak. «som heter…… det var da so bare..» Nytt opptak… Nytt opptak. Tilslutt ba jeg innspillingslederen skrive en lapp med navnet som de plasserte inne i planten. Da gikk det. «…som heter Clematis tangutica …».

Det skulle vise seg at å nevne et plantenavn i serien, umiddelbart tømte lageret av slike planter. Etter det første året ba hagesentrene oss om å melde hvilke planter som ville bli nevnt i programmene.

En vinternatt fikk jeg en telefon fra Ullevål sykehus. En pleier hadde fått beskjed fra en person som hadde blitt påkjørt i et gangfelt ved rådhuset i Oslo. Personen hadde insistert på at jeg umiddelbart måtte få beskjed om at han ikke komme på opptak dagen etter. Den skadede som deretter hadde gått i koma, var Pio Larsen. Selvsagt skulle han ikke på opptak dagen etter, det var jo midt på vinteren. Det skulle vise seg at dette ble starten på en nedgangstid for Pio. Etter meget aktive år som ukebladredaktør, kriminalforfatter med Rivertonpris og populær radiokåsør, døde han betydelig redusert noen år senere.

Flere av Hagen Vår programmene ligger nå ute i på NRK arkiv. Dette er det første programmet vi tok opp.

https://tv.nrk.no/serie/hagen-vaar/1975/FOLA01005775/avspiller

Frityrstekte squashblomster

Til dette kan du bruke både hunn- og hannblomster. Hannblomstene er uten frukt. Skal du bruke hunblomster må du plukke dem mens frukten ennå er liten.

Dette trenger du

Røre

200 g hvetemel

80 ml olje (f.eks rapsolje)

315 ml lunkent vann

1,5 ts bakepulver

0,5 ts salt

2 eggehviter

Dipp

1 del Søt Soyasaus

1 del Søt Chilisaus

Dette gjør du

Bland mel, salt, bakepulver og olje. Vann røres inn litt av gangen. Stivpisk eggehvite og vend inn.

Varm frityrolje til 190 grader.

Benytter du hannblomster med fruktanlegg må du splitte frukten, slikt at delene ikke blir for tykke. Dypp blomstene i røren og legg dem i oljen til blomstene får gylden farge. Ikke ha for mange blomster i av gangen.

Pass på å tømme oljen ut av blomsten før du legger den på et tørkepapir. Server dem straks som forrett eller snacks. Dippen rører du raskt sammen.

Hagen Vår

Published 9. juli 2020

Hagen Vår

Mat og drikke er utvilsomt min største interesse. Så kommer hagestell. Jeg føler det henger sammen. For hagedyrking handler også om å produsere de beste råvarer til mitt eget kjøkken, og da ikke bare krydderurter. Gleden ved å se det spire og gro og senere høste tror jeg handler om en grunnleggende drift hos oss mennesker.

De siste 10 år har vi stort sett oppholdt oss i Italia. Interessen for hage har vi fått utløp for rundt Casa Karen og mellom vinrankene. Nå er der det på tide å ofre hagen her i Larvik en smule omtanke.

Her er det som man ser mye og ta fatt i. Dette er hagen mot sørøst. Vi har hage på tre sider av huset, og mange vil nok mene at det ikke er stort vi kan få ut av det. Nå skal vi bruke dette året til å planlegge. Målet er å få mest mulig nytte og hygge ut av de begrensede kvadratmetere uteplass.

Hagearbeid har alltid interessert meg, men det tok skikkelig av mens jeg jobbet i NRK Fjernsynet. Min sjef i Opplysningsavdelingen, Arne Okkenhaug hadde fått et forslag fra Pio Larsen om en hageserie. Pio var en kjent person på den tiden, ukebladredaktør, forfatter og radiokåsør. Jeg syntes det hørtes gøy ut, men foreslo og ta med Det Norske Hageselskap som samarbeidspartner. Vi bestemte å kalle det Hagen Vår. Og slik startet det.

Det ble satset stort og Gyldendal forlag ga ut egen bok i forbindelse med de første sendingene i 1975. Ja, til og med studiegrupper ble etablert rundt om i landet.

Vi skulle produsere serien med full OB team, og for å gjøre det så aktuelt som mulig, skulle vi gjøre opptak bare noen få dager før sending. For å gjøre det enkelt, valgte vi det første året å bruke direktøren i Hageselskapet, Dagfin Tveito, sin hage. Det eneste vi ikke tenkte på, var at våren ofte kom mye senere til Nittedal, der han bodde.

To uker før første opptak var det fremdeles vinter og snø hos Tveito, og Nittedal idrettsforening ble satt på oppgaven med å fjerne snøen.

Da nærmer det seg opptak av første program.

Her Pio Larsen til venstre, Dagfinn Tveito i midten og undertegnede til høyre. Jeg skulle komme til å produsere hageprogram for NRK i mange år fremover og kommer tilbake med mer mimring fra denne første tiden.