Posts published in “Hagen vår”

50 år siden de første hageprogram gikk på lufta

Published 18. april 2022

I kjelleren henger denne tegningen. Det var bakgrunnsbildet for vignetten til de siste årene med Hagen Vår. De færreste visste at det var tegning av vårt hus og vår hage.

Forrige uke inngikk NRK og Norwaco endelig avtale om NRK-arkivet. Dette er nok noe som de færreste har fått med seg. Norwaco er organisasjonen som representerer de som har rettigheter i tidligere produksjoner. Dette gjelder folk som ikke har vært ansatt i NRK, og som har mottatt honorar for at produktet deres skulle vises noe få ganger. Typisk en hovedsending og en reprise. I mange år hadde Norwaco og NRK en avtale som sikret at deler av NRK’s tidligere produksjoner kunne vises. Men da denne avtalen skulle fornyes for noen år siden, ble man ikke enig. Dette har ført til at programmer som tidligere var tilgjengelig, ikke lenger kunne streames. Det gjaldt i høy grad mange av mine programmer. Det er derfor gledelig at man nå har inngått en avtale som vil omfatte alle NRK’s produksjoner før 2015.

Så nå håper jeg det ikke tar for lang tid før de gamle hageprogrammene er på plass i arkivet igjen. Det hadde vært hyggelig, siden det i år er 50år siden NRK og jeg laget våre første hageprogram: Hagen Vår. Med Pio Larsen og Dagfinn Tveito.

Jeg har tidligere fortalt om starten av prosjektet. Nå vil jeg fortelle om de siste sesongene, de som gikk rundt 1980 tallet.

De første programmene var produsert i hagen til Dagfinn Tveito i Nittedal. Hagen var på ca et mål og egentlig en typisk størrelse for hustomtene på den tiden. Likevel var det noen som reiset kritikk mot at man brukte en så stor hage. Man burde ta hensyn til at man i nybyggerstrøk disponerte et betydelig mindre uteareal.

På den tiden var familien i ferd med å flytte ut til Røyken utenfor Oslo. Det var Moelven som var ansvarlig for et byggefelt med eneboliger og rekkehus. Vi hadde kjøpt endehuset i en rekke med et uteareal på 175 kvm. Tveito mente dette ville være et utmerket prosjekt for å møte kritikken med for stor fjernsynshage. Jeg klarerte med ledelsen som ikke hadde noen motforestillinger. I dag ville det vært utenkelig at en programansvarlig fikk bygget hagen sin på den måten. Ikke det at det kostet NRK noe. Det var nok av produsenter som gladelig bidro. Det var greit, bare logoen deres ikke var synlig.

*Her er det avkommet som hjelper til med å vanne grønnsakene i hagen i Røyken.*

Det var Morten Grindaker, en av landets beste landskapsarkitekter, som tegnet hagen. Grønnsakhagen ble planlagt og delvis bygd av Kaare Aamlid. Det var utrolig hva vi fikk plass til på disse 175 kvm. Blant annet 6 fruktrær, 3 sitteplasser, grønnsakhage og et vell av blomster og prydbusker.

*Fra VIP turen til Nederland. Her Bodil og Dagfinn Tveito.*

At programmene nådde fram, skjønte vi da hagesenterforeningen tok kontakt før sesongen for å høre hvilke planeter vi ville omtale. De hadde nemlig opplevd at sentrene raskt gikk tomme for ting vi hadde omtalt i programmene. Det gjaldt ikke minst blomsterløk. Det var nemlig et stort tema et år. Så stort at omsetningen av tulipanløk fra Holland doblet seg. Dette ble lagt merke til av det Hollandske løkeksportrådet. De inviterte oss på VIP tur til Keukenhof, den store blomsterparken utenfor Amsterdam året etter. Igjen, det hadde vært umulig å tatt imot noe sånt i dag.

Litt hageprat

Published 21. juli 2021

Litt hageprat

Det har blitt lite hageprat i år. Det skyldes i stor grad usikkerheten om hva som nå skjer med utbyggingen av jernbanen her i Larvik. Går vårt hus og tomt med eller ikke? Det ser ut til at vi fremdeles må leve med usikkerheten et par år til. Og da ble det som i fjor; å finne planeter som gror fort og kan dekke hagen slik det er. Og selv om det er utilfredsstillende og ikke kunne utnytte potensialet denne lille hagen utgjør, gir det mye glede i å se det gror under fingrene, så det blir sommer blomster, krydderplanter og naturligvis squash.

Jeg får stadig spørsmål hvordan jeg klarer å få så kraftige squash planer. Hjemligheten er godt med næring. Er det noe jeg lærte under arbeidet med hageprogrammene i NRK var å gi plantene i hagen rikelig med næring. Da får man kraftige planter, som dessuten er det beste middelet mot sykdom på plantene.

Mye å velge mellom

Nå finnes det en masse typer gjødsel. Noen tenker vel på den gamle Fullgjødselen NPK (nitrogen, fosfor og kalium). Det var bare det at den ikke var helt fullgod. Den mangler mange mikrostoffer som er viktig i småhaver med stor utnyttelse av små jordflekker. Det finnes en del ferdigblandet flytende gjødsel av ulike slag. Utblandet ligger de gjerne på en pris som gir en kostnad gjerne 15 kr for en 10 literkanne med oppløsning.

Noen har noen hørt om Superba. Det er lettoppløselig gjødning som inneholder alt for plantene når det gjelder mikronæringsstoffer og kommer i 1 kg bøtter. Den blir egentlig feil og si: alt planten trenger. For kalksalpeter må plantene også ha og det kommer også i 1 kg spann.

Jeg sverget lenge til Superba, men nå er prisen blitt veldig høy og siden det finnes et fullgodt rimeligere alternativ er det ikke noe å lure på.

25 kg Yara Kristalon indigo på Felleskjøpet koster 715 kr og 1 kg Superba 240kr!. 1 kg Kalksalpeter spann koster 230 kr og 25 kg Yara Calcinit 240kr. Men krever jo at du har plass til et par sekker.

Slik bruker du vannløselig gjødning.

Først lager du en stamoppløsning av Kristalon og Calsinit ved å blande 150 gr i hver sin krukke med 1,5 l vann. Bland godt. Grunnen til at du må ha to oppløsninger er at stoffene ikke går så godt sammen i så sterk konsentrasjon. Hadde du blandet alt i en stamoppløsning vil du oppleve stoffene skilles ut og faller til bunnen. Nå du så skal bruke disse stamoppløsningene i den endelig oppløsningen er konsentrasjonen så svak at de ikke skilles ut.

Bruk 0,5 dl av hvar av stamoppløsningene til en 10 liter vanningskanne for daglig vanning i vekstperioden. Halv styrke mens plantene er små og sterkere oppløsning om det vil gjødselvanne bare av og til.

Så til prissammenligningen. For mange flytende gjødningtyper som er til salgs i hagesentra og gartnerier kan kostnaden for en 10 liters blomsterkanne lett bli 10 til 15 kroner. Med Superba/Kalkasalpeter 6 kroner og med Yara Kristalon/Calsinit 0,5 kroner.

Snart sommer

Published 17. april 2021

Snart sommer

Uken startet med snøvær. Det kom en god del natt til mandag, men det tok ikke lenge før det meste var borte. Bare et lite slør igjen for å dekke over det triste synet av hagen vi hadde så store planer for. Denne våren skulle vi i gang med nye plattinger, pergola, et grillsted og mye mer. Men en forutsetning var at vi visste hva som kom til å skje med huset. Som en stadig påminning om det, passerer vi stadig strekene utenfor huset som angir hvor den nye Vestfoldbanen skulle gå. Her skulle det graves og husene rundt måtte da vike. Vårt var et av dem.

Den blå og hvite streken utenfor huset viser hvor Vestfoldbanen skulle ligge.

For noen uker siden ble Nasjonal transportplan 2022–2033 lagt fram av regjeringen. Vi som hadde sett fram til en avklaring, ble skuffet. Vi ønsket oss enten at man gikk inn for den nye banen eller at man droppet det hele. Hadde man gått inn for planen, ville huset vårt blitt innløst og vi kunne kjøpe oss et nytt hus og starte på nytt. Eller, om man hadde droppet det hele, noe jeg egentlig så som det mest realistiske. I så fall kunne vi legge til grunn at huset ville bli stående og gå i gang med opprusting av hagen.

Planen sier at det ikke blir gjort noe innen 2033, men båndleggingen av de aktuelle eiendommene opprettholdes. Det betyr at det er begrenset hva vi kan gjøre, og gjør vi noe, kan vi ikke regne med å betalt for det ved senere innløsning. Nå er ikke planen vedtatt. Den skal behandles av Stortinget før sommeren, så får vi se.

Så det blir vel til at vi sår og planter med noe som gror raskt og dekkende i år også.

Da er det hyggelig å se at NRK har lagt ut et par av mine gamle hageserier, så lenge.

Dyrk selv på fjell. En serie jeg produserte i 1978

Året etter var jeg så opptatt med andre prosjekter at det kun ble en «best off» fra de tidligere programmene.

Dyrk selv! Fra 1979

Nå går det hageprogram i alle kanaler. På 70 tallet var det liten interesse for hage på fjernsyn, trodde man. Jeg måtte mase meg til nye sendinger hvert år. Dette til tross av at seerundersøkelsen viste stor interesse. På det meste ble programmene sett av 30% av alle som hadde fjernsyn.

Nei det bli ingen ny hage her i Larvik denne våren. Det er i det hele vanskelig å planlegge noe som helst for tiden. Vi hadde 3 middager vi skulle hatt her på Villa Karen i slutten av april. Det blir det ikke noe av. Selv om de nasjonale tiltakene nå trappes ned, er det fremdeles usikkert hva som skjer i Vestfold, hvor vi har tiltaksnivå 5b.

*Skuddet er satt. Her må vi vente 20 minutter før vi kan gå.*

Men vi begynner da å se en ende på dette. Denne uken var det min tur for det første vaksine skudd. Og nå kommer sommeren.

Hvitløksreker

Published 31. oktober 2020

Hvitløksreker

Det er ikke dårlig, hva man kan få ut av en chillibusk og rekerester.

Det er høst. Det meste av sommerblomster har visnet. Noe som i lang tid skaper vakre gule og brune sjatteringer bak i hagen. Ved inngangsdøra er det fremdeles planter som holder stand. En av plantene som har holdt seg godt er en chilliplante.

Men nå er det på tide å høste før frosten kommer. Et par vil jeg bruke til rekene, resten henger jeg i en tråd i vinduet. Tørkede chilli er nesten like gode som ferske.

Jeg har tatt utgangspunkt i reker som ble til overs fra i går. Merkelig, men vi hadde ikke problemer med å få ned en halv kilo reker tidligere. Nå sier det stopp lenge før. Men det gjør ingen ting. Restene kan brukes til en god lunsjrett dagen etter.

Det meste av skalldyr kan brukes. Så har du andre smårester i frysen, av scampi, tigerreker eller krabbeklør, er det bare å rense å ha dem oppi.

Hvitløksreker er en rask rett å lage. Server gjerne med ristet brød og en ekstra sitronbåt.

Dette trenger du

Til 2 personer 
En håndfull rensede reker
4 hviløksbåter
1 - 2 chilli
1  sjalottløk
En stor spiseskje smør
Sitron
Salt og pepper

Dette gjør du

Rens og kutt hvitløk, sjalottløk og chilli i tynne skiver. La det surre i godt med smør til det er mykt. Tilsett saften fra en halv sitron. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.

Bland inn en neve hakket persille og til slutt rekene som får et par minutter varme før det hele kan serveres.

Høst i hagen

Published 13. september 2020

Høst i hagen

Foto Odd Magne Myre. Årets hage i Larvik. Fargerik og med krydderurter og andre nyttevekster

Jeg har tidligere skrevet om hagen vår i Larvik. At den trenger en stor overhaling, at den er liten, at vi likevel ser mange muligheter og har lyst til å komme i gang, men at vi må vente for å se hva de bestemmer om jernbaneutbyggingen. Jeg har fortalt om fjernsynsserien Hagen Vår, og at vi de siste årene gjorde opptakene i hagen VÅR på Røyken. Der fikk vi god hjelp av hagearkitekt Morten Grindaker. Her kommer noen flere minner fra da hagen var ferdig.

*Dagfinn Tveito i hagen vår på Røyken. Hele sommeren var vi stort sett med selvforsynt med purre, salat, mais, sukkererter...*

*... tomater, agurker.....Langs veggen her hadde vi laget et undervanningsbed som sørget for jevn tilgang på vann og næring.*

*Jeg gleder meg til å gå igang med nytt hageprosjekt, men det må jeg vente med. Her i 1981 er undertegnede i tidsriktig busserull i gang med å sette opp levegger, godt assistert av Dagfinn.*

Sånn i påvente av å starte den store ombyggingen, er det greit å dekke områder med sommerblomster og nyttevekster. Jeg har allerede vist hvordan man kan lage syltet squash og frityrstekte squashblomster. De tre plantene vi satte ut i vår gir stadig nye frukter, og her kommer en siste oppskrift.

Med dette tar jeg en pause med hageprat.

Squashpasta med valnøtter

Dette er en rask og smakfull forrett. Til denne retten bør du bruke små og ikke for modne squash de de kan ha for mye frø i midten.

Dette trenger du

Squash

Pesto

Valnøtter

Parmesan

Olivenolje

Spiralskreller

Salt og pepper

Dette gjør du

Kok opp vann i en kjele. Grovhakk valnøtter. Riv litt parmesan.

Skrell squashen, men la noen striper stå igjen til pynt. Så lager du bånd av squashen ved hjelp av spiralskrelleren.

Ha båndene i er dørslag som du plasserer over det kokende vannet og sett lokk over. Etter 2 – 3 minutter bør båndene være møre. Ha så båndene i en bolle og bland inn pestoen.

Legg båndene på tallerken. Strø over valnøtter og parmesan. Til slutt en skvett god olivenolje.

Dersom du vil lage pestoen selv, trenger du: frisk basilikum, pinjekjerner, olivenolje, parmesan, hvitløksfedd, sitronsaft, salt og pepper. Skal du være nøye trenger du en steinmorter. En hurtigmixer gjør så godt som samme nytte. Har du ikke basilikum, kan du lage en variant med persille. Pinjekjerner kan erstattes av valnøtter.