Nå føler jeg spillereglene for pandemien er snudd opp ned. Som trippelvaksinert er man ikke lenger redd for å blir syk, men for å teste positivt. At man på et eller annet tidspunkt blir smittet av omikron og forhåpentligvis får seg milde influensasymtomer er til å leve med. Verre er det med alle problemer man får ved å teste positivt. Du må fremdeles isolere deg i minimum 6 dager og dra med deg nærkontakter i karantene.
Mandag reise jeg forhåpentligvis til Kenya for å planlegge opptakene til prosjektet Miriam og Sam. Pandemien har sørget for at dette er blitt ganske komplisert. Visa og vaksinebevis må sendes over på forhånd. PCR test må gjennomføres tidligst 72 timer før avreise. Det er ikke så enkelt når avreisen er mandag morgen. Med den sterke økningen av smitten de siste dagene, kan ikke de vanlige laboratoriene garantere svar innen 72 timer siden det er helg. Konsekvensen er at jeg må ta en dyr ekspresstest på et privat laboratorium i Oslo lørdag ettermiddag.
Så lett som omikron smitter, har jeg funnet det best den siste uken å holde karanteneavstand til folk flest, og dermed meldt forfall til flere invitasjoner vi hadde.
Men likevel; problemene klarer ikke å overskygge gleden ved å være tilbake i registolen. Siden jeg fikk beskjed om at det tidligere prosjektet igjen var aktuelt, noe jeg skrev om i bloggen i oktober, har finansieringen kommet på plass, og de nødvendige endringer av programskissen blitt gjennomført. Opprinnelig handlet programmet om HIV/AIDS problematikken. Det er ikke lenger like aktuelt. Nå står afrikansk ungdom overfor nye sterke utfordringer: migrasjon, fake news og radikalisering for å nevne noen.
Det ble derfor nødvendig med betydelige endringer av historien. Det har jeg nå brukt den siste tiden til i samarbeid med lokale medarbeidere i Afrika.
Som jeg vel allerede har nevnt, skal disse to programmene brukes i tilknytting til et omfattende informasjonsprosjekt rettet mot ungdom i Midt Afrika bestående av samlinger, skriftlig materiale, lederopplæring og mye mer. Programmene skal på den ene siden skape interesse for de ulike temaene, men kanskje viktigst: de skal gi ungdommer som sliter mulighet til å snakke om sine utfordringer uten å måtte snakke om seg selv, men om noen i programmene som de kan identifisere seg med.
Turen denne gang handler om å plukke ut nøkkelpersonene i produksjonen, først og fremst DOP (Director of Photography). Sammen skal vi skape det riktige billeduttrykket. Så skal vi velge 1.st AD (first assistant director) som vil være min høyre hånd under de videre forberedelser og opptak. I tillegg skal vi ta en første kikk på mulige opptakssteder.
Så er det bare å håpe at jeg kommer meg ned. Neste blogg blir nok fra Nairobi.
