Til dette kan du bruke både hunn- og hannblomster. Hannblomstene er uten frukt. Skal du bruke hunblomster må du plukke dem mens frukten ennå er liten.
Dette trenger du
Røre
200 g hvetemel
80 ml olje (f.eks rapsolje)
315 ml lunkent vann
1,5 ts bakepulver
0,5 ts salt
2 eggehviter
Dipp
1 del Søt Soyasaus
1 del Søt Chilisaus
Dette gjør du
Bland mel, salt, bakepulver og olje. Vann røres inn litt av gangen. Stivpisk eggehvite og vend inn.
Varm frityrolje til 190 grader. Benytter du hannblomster med fruktanlegg må du splitte frukten, slikt at delene ikke blir for tykke.
Dypp blomstene i røren og legg dem i oljen til blomstene får gylden farge. Ikke ha for mange blomster i av gangen. Pass på å tømme oljen ut av blomsten før du legger den på et tørkepapir. Server dem straks som forrett eller snacks. Dippen rører du raskt sammen.
Foto: AdobeStock Mens den gamle romerske overklasse snakket latin med en utfordrende grammatikk, utviklet det seg et gatespråk i Roma som med tiden skulle utvikle seg til dagens italiensk.
Mens 120 millioner har fransk som morsmål (ifølge Wikipedia), er det litt over halvparten 62 millioner som har italiensk som morsmål. Trolig har italienerne gitt opp å gjøre italiensk til et verdensspråk. Uansett var det helt greit om vi snakket til dem på engelsk, og forsøkte vi oss på litt italiensk, var de gjerne overveldet over våre anstrengelser.
Nå viser det seg at italiensk slett ikke er lett å lære, selv for de med et godt språkøre. Men det holder å gjøre seg forstått. Grammatikken er til dels komplisert og krever en ikke ubetydelig innsats å mestre. Da er det en trøst at også mange italienere også sliter med alle bøyningene.
Som for å bøte på disse vanskelighetene har italienerne, i likhet med flere av de andre middelhavslandene, utviklet et sett av håndtegn som kan erstatte talt språk eller også understreke det som sies.
På samme måte som mange tegn nesten er universelle, og også brukes av oss i Norge, er det viktig å være klar over at det kan være store forskjeller mellom forskjellige land.
Banker du med fingeren på tinningen, betyr det at du er en idiot. Både i Norge og i Italia.
Borer du fingeren inn i kinnet, betyr det i Italia at du mener maten smakte godt.
Hvis noen beveger en slik hånd opp og ned, betyr det: Hva er det du egentlig mener?
Holder du fingeren slik mot øyet betyr det at jeg ser deg, jeg passer på hva du gjør.
Dersom fingeren trekkes litt ned fra øyet, betyr det at du er skuffet over noen eller noe.
Dette er bare noen eksempler på Italienske håndtegn. På YouTube finner du en rekke oversikter. Selv om det er gammelt klipp med Carlo Aurucci, synes jeg dette er det beste. Det gir både bakgrunnen for tegnene og de mest brukte.
For meg er den grunnleggende pizzaen, Pizza Margaritha, med tomatsaus, mozzarella og basilikum.
Her vil jeg gi en god oppskrift på tomatsaus som passer til. Når det gjelder pizzadeig, finner du et utall på nettet. Prøv deg fram og finn en som passer for deg og den ovnen du bruker. Se etter en oppskrift med minst mulig gjær som gir lang heving, gjerne et døgn. Italienerne mener det gir det beste resultatet for fordøyelsen. Kravet til ekte italiensk porsjonspizza er ca 200 gr deig pr porsjon, kjevlet ned til 0,25 cm tykkelse, som skal gi en størrelse på ca 30 cm i diameter.
Dette trenger du
2 bokser hakkede tomater, gjerne Mutti
½ potte frisk basilikum
3 hvitløkbåter
3 ss extra olivenolje
Salt og pepper
Dette gjør du
Fjern evt den grønne stengelen i hvitløkbåtene. Grovhakk hvitløkbåtene og basilikum. Ha alt i en bolle sammen med tomater og olivenolje. Kjør det hele med stavmixer og smak til med salt og pepper. Sausen er klar og skal ikke kokes. (Det gjør vi når vi lager pastasaus)
Stryk ut sausen over den utkjevla pizzaen og legg på skiver av mozzarella. Stek pizzaen i ovnen til bunnen er sprø. I en vedfyrt pizzaovn som kan holde 350 grader er pizzaen ferdig på 60 – 90 sekunder. I en vanlig stekeovn tar det gjerne 8 til 12 minutter om du bruker en steinplate i bunnen som er godt varmet opp på forhånd. Jo høyere temperatur, desto bedre.
For en Pizza Margharita bruker vi altså skiver av mozzarella. Om vi skal bruke dette som underlag for annet fyll bruker man i gjerne en fastere mozzarella som man kjører i kjøkkenmaskin til en finkornet masse som strøs over tomatsausen før man legger på annet tilbehør, som skinke, sopp, pepperonipølser ol.
Gorgonzola er en italiensk blåmuggost som kommer fra Lombardia og Piemonte. Den finnes i en rekke utgaver, som mange andre italienske oster. Gorgenzola dolce er fersk, myk og mild og i den andre enden har du Gorgonzola picante, vellagret og sterk, nesten som en franske roquefort. Til denne retten bruker jeg gjerne en mildere variant.
Som sikkert mange har fått med seg, har det skjedd en oppblomstring av små osteprodusenter i Norge som har fått internasjonal annerkjennelse. En av disse er Strandli Gård i Nordland. Jeg har valgt å bruke en av deres milde blåmuggoster til denne retten, Golvertind.
Fordelen ved denne retten er at du kan lage den mange dager på forhånd.
Dette trenger du
125 gr fløte
60 gr smør
125 gr gorgonzola
6 gr gelatin (ca tre plater)
30 gr purre
Små gummiformer
Salt og pepper
Loffskiver
Dette gjør du
Varm opp fløte, smør og ost slik at det er godt temperert men ikke koker.
Kutt purren i tynne skiver. Kok opp noe spiseskjeer med vann og ha i purreskivene et minutt så de mykner. Ta opp purren og la vannet være varmt. Press væsken ut av gelatinen og legg de opp i det varme vannet, til det smelter. Da rører du det ut i osteblandingen som fremdeles er varm. Rør i purreskivene. Smak til med salt og pepper.
Nå kan du fylle formene med blandingen. Sett formen inn i fryseren. Det gjør det lettere å få ut de små moussene fra gummiformene. Ta dem ut av fryseren ca 30 min før servering.
Melba toast lager du av loff som er tynt skåret og ristet i ovn på 200 grader til de får fin farge.
Denne oppskriften har jeg fått av kokken Gino Minacapilli. Mer om han senere.
Forrige uke var vi på hytta i Seljord. Siden den ligger over 500 meter over havet hadde grana fremdeles friske ny skudd. Dette kan bli fin garnityr til høstens middager på Villa Karen, tenkte jeg. Veldig enkelt å lage.
Dette trenger du
Nyplukkede granbarskudd
2 deler vann
1 del epleeddik
2 deler honning
Slik gjør du
Legg skuddene i et rent syltetøyglass. Kok opp vann, eddik og honning. Hell væsken over skuddene og sett på lokket.
