Press "Enter" to skip to content

Posts published in mai 2025

Basel

0

Over skivepulten henger en marionettdukke jeg fikk i gave fra Basel Marionetteater Den får meg til å tenke linjene jeg har med denne sveitsiske byen som nå er vertskap for Melodi Grand Prix, eller European Song Contest.

Den europeiske kringkastingsunion EBU ble stiftet på min ettårsdag 12.februar 1950. Hovedkvarteret ble lagt til Genève. Sveits tok sitt vertskap for EBU på alvor og arrangerte den første European Song Contest i byen Lugano 1956.  Og de ga seg ikke med det. Fra 1961 holdt de årlig to store arrangementer.

Det ene var Montreux festivalen hvor Gullrosen for beste underholdningsprogram ble kåret. Den første Gullrosen gikk til BBC 27.mai 1961.  Siden dette skulle organiseres hvert år ble det opprettet en administrasjon for dette hos Swiss Television. Med Montreuxfestival i mai, ga det kontoret kapasitet til nok en festival.

Sammen med EBU ble de da enige om å avholde et seminar i Basel i desember hvert år. Her skulle undervings avdelinger fra Europa samles og inspirere hverandre. Annet hvert år, skole og voksenopplæring. Seminarene var svært populære, og det var stor rift om plassene. Jeg husker at Skolefjernsynet var nøye med at de få plassene gikk på en rettferdig rotasjon.  Når det gjaldt Voksenopplæring, var det enklere. Der var det bare meg, så jeg ble et fast innslag på Baselseminarene fra rundt 1973 til jeg sluttet i NRK 1982.

Jeg tror det var i 1976 at miljø var tema for årets Baselseminar.  Her viste jeg et innslag om å dyrke gulerøtter i melkekartonger.  Innslaget var en del av en felles nordisk presentasjon om temaet: miljø og økologi. Det var en rekke innslag, men det var gulerøttene som ble lagt merke til. Jeg har tidligere skrevet om de uventede reaksjonene jeg fikk.

https://www.4kapittel.no/hagen-var-og-kare-aamlid/

Og det var ikke bare hageprogrammene som ble viet oppmerksomhet. I 1976 hadde Norge fått sin første gullrose under Montreux festivalen med «Rundkast om kringkasting» (The Nor-Way to Broadcasting)  med Jon Skolmen  og  Trond Kirkvaag (Regi Roald Øyen). Programmet inneholdt mye internhumor for kringskastingsfolk. Siden arrangørene til Baselseminaret var de samme som hadde jobbet med Montreux og Gullrosen, sørget de for at programmet ble spilt minst et par ganger hver dag, til stor jubel.  Jeg måtte motta applaus på vegne av NRK, og fikk flere ganger spørsmål om jeg kjente de som sto bak programmet. Da jeg fortalte at Trond og jeg hadde delt skrivepult noen år tidligere, da vi begge jobbet som innspillingsledere, tror jeg de så for seg NRK Fjernsynet som en pussig gjeng som holdt til i et skur på Marienlyst. Noe som egentlig ikke var så langt fra sannheten.

Montreux festivalen med utdeling av Gullrosen er for lengst slutt.  Tildelingen av Gullrosen er ikke lenger knyttet til EBU. Baselseminaret finnes nok heller ikke lenger. De færreste kringkastere er opptatt av opplæring og undervisning. Undervisngsavdelingen i NRK ble lagt ned rett etter tusenårsskiftet. Svenskenes UR (Utbildingsradioen) er en av få som er igjen.

En tur til Basel i desember var en fin start på julefeiringen. Foto: Sveits Turistk.

Tilbake til Basel. På 70tallet bød det Sveitsiske kjøkken på helt nye inspirerende opplevelser for en ung nordmann. Det jeg husker best, i tillegg til ostefondue, var ideen om å starte måltidet med en salat. De fleste restauranter hadde salatbord, der man kunne sette sammen sin egen salat. Få år senere ble det vanlig i Norge også. En av ingrediensene på salatbordet var en liten salatplante jeg ikke hadde sett før. Jeg tok et bilde og spurte Dagfinn Tveito hva det var. «Den heter Vårsalat. Lite brukt her til lands.» Slik ble den et av temaene i de hageprogrammene på NRK. Nå er den å få kjøpe i alle matbutikker under navnet feldsalat.

Ikke bare mat. Basel er også kjent som en kulturby. I Basel museum er mange kjente kunstnere representert. De har blant annet flere kjente Munch malerier. Byen har også et kjent kunstakademi. Her gikk søster Astrid ett år etter endt utdanning i Oslo. Hun fikk mage venner i byen. En vennekrets vi nøt godt av lenge etter jeg avsluttet turene til Baselseminaret. Under et av disse senere besøk ved Basel Marionetteater, at vi fikk dukken som nå henger over skrivebordet.

Ferdig – Etterkrigsgenerasjonen

0

Det har nå gått en hel måned siden siste innlegg. Grunnen ser du over. Som jeg skrev tidligere, har jeg jobbet med et utviklingsprosjekt for NRK Super/Døves Media.  5. april ble det gjort prøveopptak for å teste maske og kostyme. Tiden etter har gått med til å ferdigstille serieskissen for serie på 8 program. I Eventyrlandet har kjente eventyrkarakterer forsvunnet. Blir de ikke funnet, vil eventyrene deres forsvinne for alltid. En jente fra den virkelige verden blir rekruttert av Trollungen for å hjelpe til med å løse problemet. Oppgaven min i skrivearbeidet har vært å inkludere flest mulige skikkelser fra de norske folkeeventyrene. Nå er skissen levert. Det har vært en omfattende jobb, og nå føler jeg meg virkelig sliten. Det hele ble levert mandag, og jeg trengte noen dager for å få igjen pusten.

Blir prosjektet realisert? Vet ikke. Det er mange skjær i sjøen. En eventyrserie med masker og mange effekter er kostbart, kanskje for kostbart, med tanke på innsparinger NRK stadig får tredd over seg. Selv om det har vært kontakt med NRK gjennom hele prosessen, er det noe annet når endelig vedtak skal gjøres. Da er det ikke lenger en kontaktperson som skal mene noe, men en hel redaksjon. 

Skulle de likevel bestemme seg for å gå for prosjektet, blir det et par hektiske år. Regner med at det hele avklares i løpet av et par uker.

Skulle det ikke bli noe av, er det også greit. Det har vært fantastisk å bli betalt for å fantasere om eventyr og troll et års tid.

Ferdig med denne serieskissen … og kanskje ferdig som manusforfatter/regissør. Tanken om det er ikke så ille som det høres ut. Jeg har fått lov til å være kreativ innenfor mitt fag langt på overtid.

Et år med mange utfordringer

Det har vært et år med mange utfordringer.  Jeg har tidligere skrevet om Bodil som fikk konstatert kreft i fjor sommer. Etter jul har hun vært gjennom operasjon og stråling. Nå kan vi glede oss over at kreften er borte. For sikkerhet skyld vil hun fremdeles få behandling ut året for å sikre seg mot tilbakefall.

Vi må bare konstatere at vi har kommet i reparasjonenalderen og prise oss lykkelig over at vi lever i et land med så effektivt helsevesen.

8.mai

Det er i dag 80 år siden krigen var over i Norge. Det var slutten på 5 år som har definert oss som generasjon: etterkrigsgenerasjon. Det har stort sett vært med glede over avstand til krig og ufred, når vi som nasjon har feiret 8.mai. Så opplever vi nå mot slutten for denne vår generasjon at tanken om krig ikke lenger er så fjernt. Selv ikke her i Europa.

Da er det heldigvis noe med denne årstiden vi er inne i. Våren, årstiden som bringer så mye av optimisme og overskudd. Noe vi virkelig trenger nå … og i hagen har årets squash begynt å spire.